Sykling for amputerte, dysmelister og protesebrukere

Sykling for amputerte, dysmelister og protesebrukere

Denne artikkelen er basert på egne erfaringer som protesebrukere ønsker å dele. For mer utfyllende og riktig informasjon om slike treningsmetoder, anbefaler vi at du, eventuelt sammen med ortopediingeniør, fysioterapeut og/eller personlig trener, finner det som fungerer for deg.

Sykling er en aktivitet som kan utføres på flere områder og med mange ulike sykkeltype. Avhengig av aktivitetsnivå, interesser og utfordringer med hensyn til amputasjon, dysmelig, protese eller ortose, finnes mange alternativer. (kort, type sykling, type sykkel mv.). Alt fra ordinære hverdagsykler, bysykkel, terrengsykkel, fatbike, landevegsykkel, hybridsykkel, trehjulssykkel, eventuelt kombinasjoner av disse, kan gjøre det mulig for deg å sykle med eller uten protese eller ortose.

Enkelte amputerte, dysmelister og protesebrukere velger å benytte tohjulssykler, men enkelte velger også tre eller firehjulssykler, inkludert liggesykkel. Hva man velger avhenger av individuelle ønsker og behov, og hva som er «riktig» er det bare den som skal bruke den som vet. For mer informasjon om ulike alternativer, kan man se på hjelpemiddeldatabasen.no.

Amputasjonsnivå trenger heller ikke å være noen hindring. Selv for de som er armamputert eller har dysmelig på armene og ikke benytter proteser har alternativer.

For enkelte som bruker protese, vil det kunne bli et spørsmål om man skal ha en egen sykkelprotese (aktivitetsprotese), tilpasse en reserveprotese eller bruke hverdagsprotesen. Tilpasning av hylse, justering av protesen og riktig valg av komponenter er viktige elementer å tenke på i dette valget.

Det finnes flere ulike typer hylser avhengig av amputasjonsnivå og hvilken aktivitet man driver. For låramputerte som benytter en MAS-hylse, vil ofte «øret» som støtter sitteknoken kunne komme i konflikt med sykkelsetet og skape utfordringer. Valg av liner og feste til protesen varierer er også av betydning. Det er viktig å være klar over at sykling over lengre tid kan medføre en noe uvant belastning enn den man har til daglig når man går med protesen.

For enkelte fungerer det godt med å bruke hverdagsprotesen, hvor enkelte bruker vakuumløsning. For enkelte kan dette bli et problem ved dannelse av varme, svette og bruk av musklaturen som lineren og hylsen er festet til. Dette kan da føre til at protesen «glipper» og i verste tilfelle faller av, spesielt under mer krevende sykkelturer og treningsøkter. Linere som er festet til hylsen med pinnelås kan derfor være et godt alternativ. Men, for lårprotesebrukere, kan dette gi en ubehagelig «sugekopp»-effekt på enden av stumpen. Dette kan motvirkes en del ved bruk av en løsning med pinnelås med èn eller to vakuumringer.

Et godt tips er å starte med å bruke en ergometersykkel eller spinningsykkel. Det kan være en fordel å forsøke seg litt frem på hvilke utfordringer man opplever underveis og hvilke alternative løsninger som finnes. Snakk gjerne også med andre erfarne brukere på vår facebook-gruppe.

Dersom du benytter protese, kan det være en fordel å forsøke å få festet denne (eller disse) til sykkelen med en eller annen form for mekanisme (reim som kan strammes, borrelås, klikk-pedal eller lignende). Ved bruk av en vanlig tohjulssykkel kan det også være en fordel å ha setet justert ned noe lavere enn man vanligvis ville hatt det, slik at man kan prøve seg frem på sykkelen og trene på å starte, svinge og stoppe opp.

Dersom du har behov for aktivitetshjelpemiddel, kan du lese mer under «rettigheter etter amputasjon» og «aktivitetshjelpemidler».

Nedenfor kan du se en video av landevegsykling med bruk av lårprotese. (Protesebrukeren benytter et enkelt mekanisk kne og en MAS-hylse uten øre, samt en liner med 2 seal ringer og pigg). Ønsker du å bidra med innspill til dine egne erfaringer med aktiviteter andre kan ønske å lese om? Kontakt oss og kom med innspill på info@momentum.nu.