Skiweekend på Beitostølen i 2014. Kristine er like aktiv i dag og anvender daglig en protese som er tilpasset aktiviteter. Foto: Funkibator. 

– Følelsen av at du kan hjelpe en nyamputert litt på vei er en ekstremt god følelse, sier Kristin, som har arbeidet som likeperson i snart ti år.     

Av Marte Nordahl 

Kristin Holter-Sørensen (60) fra Oslo har utført likepersonssamtaler i over ti år. I dag utfører hun samtaler en til to ganger i måneden. I det siste har hun hatt flere samtaler på Ullevål sykehus. Her har de nylig åpnet opp for at likepersoner kan møte opp på sykehuset og prate med nyamputerte.

– Enkelte ganger kommer jeg ut derfra og tenker at samtalen var vel så viktig for meg som for andre. Det er fint å få treffe andre mennesker som har en «positiv» holdning, og som gjør alt for å få tilbake et normalt liv som mulig.

Annerledes for ti år siden           

Kristin minnes likepersonsarbeidet som helt annerledes for ti år siden. På den tiden var det mindre kursing, og Momentum ga i større grad muligheten til alle som ønsket å være likeperson.

– Det var også vanlig å utføre en samtale med både brukeren og en rutinert «likemann», som det het den gang. I dag er likepersonarbeidet blitt mer strukturert. Du må gjennom et sertifiseringskurs som må godkjennes før du får mulighet til å prate med noen, sier hun.

Et verdifullt møte

Rett etter amputasjonen fikk Kristin forespørsel om å treffe en protesebruker. Hun som aldri hadde møtt en før syntes det hørtes fint ut.

– Jeg husker at jeg satt i kafeen på Ullevål og fikk øye på en ung dame som kom gående lett på fot med en barnevogn. Øyeblikket det gikk opp for meg at hun brukte protese, forandret tankene mine omkring livet som amputert. At hun fortalte at livet hennes var helt normalt, gjorde det enklere for meg å ta i bruk en protese. Å få prate med henne var ekstremt viktig for meg, sier hun.

Nødvendig å møte likesinnede

– Likeså er det viktig å treffe mennesker som også har opplevd noe av det samme som deg selv. Det er viktig å møte andre likesinnede som har forståelse for hva du går gjennom, sier hun.

– For meg har likepersonsarbeidet hatt en positiv innvirkning på min psykiske og fysiske helse. Det er fantastisk å møte mennesker når du klarer å gi dem et lite håp til bedring.

Utviklet gule stafylokokker

Kristin amputerte selv venstre beinet under kneet som 40-åring. Hun er diabetiker og etter en øyeoperasjon utviklet hun gule stafylokokker som spredte seg til resten av kroppen. Hun amputerte beinet flere ganger på Ullevål sykehus, og en siste gang på Aker sykehus.

– Perioden var tung og langtekkelig. Ettersom jeg alltid har hatt evnen til å tenke positivt forenklet det situasjonen jeg sto midt oppe i.  I dag er jeg godt fornøyd med livet både med og uten bein, sier hun.

Et liv før og etter amputasjonen

– Personene jeg møter til en samtale har ofte nettopp blitt amputert og er veldig langt nede. Andre har gått gjennom sorgprosessen tidligere fordi de har forventet en operasjon. Når du treffer en i samme båt som deg er det veldig godt.

– Under samtalene presiserer jeg at selv om livet etter amputasjonen blir annerledes, er det ikke dermed sagt at du kommer til å få et dårligere liv. Jeg løfter frem at alt vil gå saktere med en protese, framhever hun.

Krevende, men ikke umulig

Brukerne Kristin snakker med er ofte veldig ulike. Enkelte er avvisende og andre klarer hun ikke å komme innpå i det hele tatt. Hun opplever også at fortvilte pårørende ringer med et ønske om at brukeren skal møtes for en samtale.  

– Jeg har møtt flere som har fortalt at de har et ønske om å sitte i rullestol resten av livet. Det er ekstra fint når vedkommende åpner seg litt etter litt, slik at jeg får i gang en samtale, sier hun.   

Bruker protesen aktivt

Kristin er i dag en flittig bruker av to ulike proteser. Hun veksler mellom en som er tilpasset aktiviteter og en som enklere regulerer høyden på skoene. Slik får hun bruke de skoene hun ønsker seg.

– Jeg er godt fornøyd med protesene og synes selv at jeg har et veldig godt liv. Jeg har lært veldig mye på ferden etter amputasjonen. Jeg ønsker å takke alle de interessante menneskene jeg har møtt. Sammen har de inspirert meg til å akseptere livet i så stor grad som jeg gjør i dag, sier hun.

Les mer om Momentum sitt likepersonsarbeid på vår hjemmeside.

Møt en likeperson – Momentum