Terje Tobias Finsådal – Mental träning och smärtterapi gav mig livet tillbaka
– Å kjenne på mestringsfølelsen øker livskvaliteten Kristin Hem Olafsen er godt i gang med rehabiliteringen på Unicare Bakke. Gitte Flindt Hilding har ansvaret for opptreningen. Motivasjonen Kristin får av treningen bidrar til å øke progresjonen for hver uke. – Rehabiliteringsoppholdet har inspirert meg til å fortsette med all den verdifulle treningen når jeg kommer hjem. Trening i vann, aerobic […]
– Å kjenne på mestringsfølelsen øker livskvaliteten
Kristin Hem Olafsen er godt i gang med rehabiliteringen på Unicare Bakke. Gitte Flindt Hilding har ansvaret for opptreningen. Motivasjonen Kristin får av treningen bidrar til å øke progresjonen for hver uke.
– Rehabiliteringsoppholdet har inspirert meg til å fortsette med all den verdifulle treningen når jeg kommer hjem. Trening i vann, aerobic og boccia er passende aktiviteter for meg.
Tekst og foto Marte Nordahl
Kristin Hem Olafsen (58) er godt i gang med gruppetreningen en tidlig maidag på Unicare Bakke. Entusiasmen til fysioterapeutene smitter godt over på benprotesebrukerne, som jobber intenst med varierte styrkeøvelser på de ulike intervallene.
– Jeg har doblet antall styrkerepetisjoner siden jeg kom hit. Mestringsfølelsen betyr veldig mye for meg. Å klare ting selv og ikke være avhengig av andre, styrker også humøret, sier hun.
Mål om å gå
Kristin behandles fast av fysioterapeut Gitte Flindt Hilding, som hun har fått en god relasjon til. Gitte er fornøyd med det gode samholdet blant brukerne, som gjør treningen langt mer gøy.
– Treningsoppholdet her på Bakke er helt fantastisk. Folkene er veldig flinke. De ser hele deg utenom sykdommen din. For å nå målet om å gå uten krykker, er det kun hard trening som gjelder. Treningen er tøffere enn hva jeg hadde forestilt meg. Målet mitt er å stå på hver dag og bli med på alt av aktiviteter. Å sitte i stolen kan jeg gjøre hjemme, sier Kristin.
Hun tar et pust i bakken og speider mot Gitte som kommer gående mot henne.
– Gitte er myk når du trenger det. Hun kan være både pusekatt og tiger. De ansatte er veldig dyktige og engasjerte, løfter hun frem.
Mål om å gå. Kristin vet at det er kun hard trening som gjelder for at hun skal klare å nå målet om å gå stabilt på protese.
Tøffest i bassenget
Kristin trives aller best med den tøffe treningen i varmtvannsbassenget.
– Det er også moro med intervalltrening med ulike stasjoner, med øvelser som har sin spesielle funksjon og nytte. Aktivitetene innebærer at både må strekke deg, ta imot og gripe, samt balansere.
Treningene varer mellom en til tre timer hver dag, avhengig av hvor tøffe de er. Brukerne passer på å ta gode pauser underveis.
– Det hender at jeg sovner i godstolen en times tid etter treningsøkten, sier hun tilfreds.
Tøff intervalltrening. Trening består av mye balansetrening. Kristin står på og yter maksimalt på hver treningstime som varer mellom en til tre timer hver dag.
Oppdaget kul i låret
Høsten 2019 oppdaget Kristin en kul i låret som viste seg å være bløtvevssarkom, en sjelden krefttype. Beskjeden om kreft fikk hun på lille julaften i 2019.
– I januar 2020 startet jeg med effektiv strålebehandling som uheldigvis ikke beit på meg. Bløtvevssarkomet hadde rukket å spre seg til alt av muskler, knokler og vev i hele låret. Legen og kirurgen bestemte seg derfor for å amputere låret, sier hun.
Rotasjonsamputasjon
Kristin utførte amputasjonen for ett år siden på Radiumhospitalet. Kirurgen bestemte seg for å anvende en gammel amputasjonsteknikk, kalt rotasjonsplastikk. De amputerte rett under lysken og kneet. Leggen ble tatt vare på og vridd 180 grader, og ble til slutt sydd på igjen.
– Låret mitt er nå resten av leggen min, mens hælen har blitt det nye kneleddet mitt. Jeg har alle tærne mine i behold. Heller ingen nerver er kuttet over, som gjør at jeg lever uten fantomsmerter, informerer hun.
– Jeg er godt fornøyd med samtalene med kreftleger og kirurger før inngrepet ved Radiumhospitalet. Jeg fikk tydelige og direkte tilbakemeldinger og informasjon om operasjon og behandlingen.
Protese i februar
Kristin fikk protese i februar i år. Tøffe cellegiftkurer gjennom hele fjoråret gjorde at hun ikke fikk protese tidligere.
– Likedan har covid-19 gjort sykehusoppholdene og rehabiliteringstiden bestående av rekreasjon, opptrening og alle cellegiftkurer ensomt og utfordrende, uten et eneste besøk av pårørende og venner. Det var veldig rart å våkne opp etter operasjonen, sier hun.
Fornøyd med resultatet
Kristin konsentrerer blikket mot sin nye protese og smiler forsiktig.
– Jeg er veldig fornøyd med amputasjonen, som gjør det enklere å anvende protesen med en lengre stump og ikke minst et eget kneledd. Det er veldig få voksne som har utført en tilsvarende rotasjonsplastikk.
Hun fremhever at en alternativ operasjon ville vært en høy låramputasjon på seks centimeter under låret, som hadde gjort det meget utfordrende med protesebruk.
Fortsette treningen hjemme
Kristin opplever god effekt av den intense styrketreningen hun utfører ukentlig.
– For å oppnå god progresjon i treningen, har jeg innsett at jeg vil trenge en fysioterapeut å trene sammen med når jeg kommer hjem.
– Jeg håper også på å kunne fortsette med å trene i vann. I tillegg finnes det muligheter for å melde seg inn i en bocciaklubb. Jeg skal også høre om kommunen har et aktivitetstilbud på dagtid, parallelt til aktiv gåtrening med protesen.
Interessert i Momentum
Kristin fikk tildelt Momentum-konvolutten da hun kom til Unicare Bakke som hun har hatt stor glede av.
–Under oppholdet seg jeg nytteverdien av å dele gode tips og ideer med andre brukere. Likedan er det fint at Momentum tilbyr arrangementer og treff for pårørende, som også har stor nytte av å prate med andre. Jeg har veldig lyst til å melde meg inn i Momentum. Kanskje jeg kommer til å treffe kjente igjen, sier hun.
–Fremtiden går bare oppover. Min første målsetning er å klare å gå diagonalgang med krykker. Jeg har mange som heier på meg, både venner og stor familie med samboer, fem barn og med flere barnebarn, sier hun.