–  Likepersonsarbeidet handler om å inspirere og oppmuntre folk til å mestre livet på en best mulig måte.

Som siviløkonomistudent i Skottland i 1986, skulle Nils-Odd og studievennene feire at første eksamen var over. I det han gikk ut av taxien på vei for å møte de andre, ble han påkjørt av en fyllekjører som gjorde at han måtte amputere begge beina.

Nils-Odd var tydelig på at det ikke nyttet å gråte over spilt melk. Det som var skjedd var skjedd.

– Istedenfor å bruke hele livet til å være bitter, har det vært viktigere å konsentrere meg om at jeg overlevde og slik sett fikk en ny sjanse i livet. Det er mye mer nyttig å disponere tiden på det du kan gjøre noe med, sier han.

Startet opp Momentum

I 1996 stiftet Nils-Odd sammen med fire andre opp Momentum som forble en drivkraft i mange år.

–  Å finne raske svar på spørsmål etter amputasjonen og å vite hvordan livet kan fungere, var selve drivkraften til å starte opp Momentum. Det var en erkjennelse at det var veldig tungt å stå alene med all den smerten ulykken påførte meg. De fleste, også ressurssterke, kan dra nytte av inspirasjon og drahjelp i en krisesituasjon.

En troverdig likeperson

– Tilstedeværelse ovenfor hverandre er veldig viktig. Også å slippe å sitte alene med tusen spørsmål og lure på hvordan livet kommer til å gå.

– Å få frem eksempler på folk som har klart seg bra, er enormt viktig og inspirerende. Likedan å prate med andre som har vært gjennom noe liknende, er både ekte og troverdig. At en helseperson forteller at det kommer til å ordne seg, gir ikke den samme troverdigheten.

Hjelp av de flinkeste

Nils-Odd fikk tidlig med seg Paul Hagen. Sammen startet de med å knytte kontakt med de flinkeste hodene innenfor likepersonsarbeid. De tok blant annet kontakt med revmatikerforeningen og brystkreftforeningen, og fortalte om deres behov for å bygge opp sitt eget likepersonsarbeid.

– Vi inviterte folk som drev likepersonsopplæringen derfra med på kurs på Hurdalssjøen. En dyktig dame fra Trøndelag poengterte at likepersonen måtte ha en tilsvarende diagnose for at arbeidet skulle oppfattes troverdig. Hun var også tydelig på at vi måtte igangsette arbeidet selv. I begynnelsen leide vi derfor henne og andre inn til å hjelpe oss, inntil vi var klare for å bygge noe eget.

Eksterne foredragsholdere

I starten fikk de god hjelp fra eksterne innleide foredragsholdere fra andre organisasjoner. Også fra FFO.

– Etter hvert tenkte vi ut hvordan vi skulle utvikle likepersonsarbeidet. Vi startet med å invitere alle som var interessert i likepersonsarbeid med på møter, for så å arrangere kursing. Videre fikk vi kurset, testet og utviklet retningslinjer. Deretter informerte vi om likepersonsarbeidet til sykehus og rehabiliteringssentre med amputerte.

–  For å lykkes med arbeidet har det vært helt avgjørende å skape tillitt og forståelse blant helsepersonell. Det er nødvendig at de forstår at likepersonsarbeidet er en viktig ressurs som motiverer og inspirerer pasientene. Det er mange eksempler på at folk kommer seg mye raskere etter samtaler med en likeperson, sier han.

Tilstedeværelse overfor brukeren

– De ansvarlige for likepersonskurset har i alle år valgt ut hvem som egner seg best til å gå videre som likeperson. De utvalgte forplikter seg de retningslinjene som inngår i likepersonsarbeidet.

Nils-Odd understreker at for å kunne egne seg som en likeperson, er det viktig at vedkommende tenker positivt og har bearbeidet forhold til egen historie. Likepersonen skal være til stede for den som trenger oppmuntring. Dertil er også målet å finne ut av hvordan de har det og hvor de vil hen i livet. Det handler mye om å stille de rette spørsmålene, svare på spørsmål og å motivere.

Bearbeiding og nyorientering

–  Likepersonsarbeidet bidrar til at du kommer deg raskere i gang med bearbeiding og nyorientering, etter de første sorgfasene med sjokk og reaksjon. Når pasienten er rede for det, er det derfor fordelaktig å få til en likepersonssamtale så tidlig som mulig. For de med en planlagt amputasjon er det fordelaktig med en samtale på forhånd, sier han.

–  Likeledes er det svært nyttefult å få snakke med en likeperson som har en tilsvarende amputasjon eller diagnose. For oss amputerte er det også viktig å ha noen å snakke med senere i livet.

Rehabilitering starter i hodet

Nils-Odd framhever Momentum sitt viktige budskap, «det er bedre å tenne et lys enn å forbanne mørket». Budskapet sier mye om hvilke holdninger som hjelper deg i en konstruktiv retning.

–  Å forholde seg rasjonelt til situasjonen du står i hjelper veldig. Helsepersonell sier at rehabilitering starter i hodet, og det er helt rett. Stiller du deg spørsmål om hva som kan gjøre livet bedre framover, vil du sannsynligvis mestre situasjonen så godt som mulig.

Balanse i hverdagen

–  Det viktigste er at personen blir den beste versjonen av seg selv. Da er det viktig å finne ut av hva som gir deg et godt liv. De som har forutsetninger for å kunne anvende en protese ønsker som regel å få det til å fungere så godt som mulig. Noen vil heller foretrekke rullestol av medisinske eller andre grunner. For noen vil en kombinasjon av proteser og rullestol være det mest optimale.

–  Er du en aktiv protesebruker belaster du kroppen mye. Derfor er det avgjørende å finne en balanse slik at du får avlastet kroppen. Det er viktig at du har ambisjoner, men heller ikke kjører deg selv for hardt. Hver enkelt må finne en balanse som fungerer for seg selv.

Faste besøksavtaler

Nils-Odd er opptatt av at foreningen skal respektere rehabiliteringssentre og sykehusene sine rutiner og gjøremål. Derfor passer de på å ikke være påtrengende.

–  Likepersonsarbeidet skal først og fremst oppmuntre og motivere pasienten. Derfor har vi etter hvert inngått faste besøksavtaler med mange institusjoner. Målet vårt er at alle inneliggende amputasjonspasienter skal bli oppfordret til en likepersonsamtale når de tas inn til en inntakssamtale. Vi har sett at mange institusjoner, særlig rehabiliteringssenter, synes det er viktig at de føler at det er betryggende med en slik samtale. Derfor har vi utviklet Momentum-konvolutten med et kort brev og et hefte som forteller om likepersonstjenesten, opplyser Nils-Odd.

Rørt og takknemlig

Nils-Odd har nylig møtt på pasienter som ikke får med seg informasjon grunnet sterke smertestillende. Ofte har de mange tanker som svirrer rundt i hodet og mye nytt å forholde seg til. Derfor er han nøye på å besøke dem flere ganger.

–  I november ble jeg oppringt av Ullevål sykehus som ønsket en likepersonssamtale umiddelbart. Vi avtalte et tidspunkt senere samme dag. På sykehuset møtte jeg en person som var relativt nyoperert og tilsløret grunnet de sterke smertene. Selv om han var trøtt, sliten og uoppmerksom, satt personen stor pris på samtalen. Han ble veldig rørt når han forstod at jeg kom på besøk av fri vilje for å oppmuntre han, sier han.

Tilstrekkelig informasjon på sykehuset

–  Å kontinuerlig informere om likepersonstjenesten er veldig viktig. Ansatte på sykehusene har rikelig med oppgaver, som gjør det fordelaktig at vi bidrar til å forenkle arbeidet. Derfor er det nødvendig å innføre gode rutiner.

–  Når pasienter går over fra akuttfasen og inn i rehabiliteringen, har likepersonen ofte bedre tid under samtalene. Siden folk ikke er like lenge på sykehus, er den viktigste arenaen på rehabiliteringen. Derfor er det også nødvendig at brukeren får nok informasjon på sykehuset.

Forbedring av likepersonsarbeidet

–  For å være godt nok forberedt til en samtale, har vi gått over fra kursing med forelesning, til workshop og rollespill. Spesielt rollespill har gitt gode resultater som forbereder likepersonen på rollene som venter dem. Vårt mål er at helsepersonell ser på likepersonstilbudet fra Momentum som en ressurs. Kurset arrangeres for alle likepersoner, spesielt for dem som trenger en oppdatering.

–  I løpet av de siste ti årene har vi forbedret samarbeidet med institusjonene og inngått flere faste avtaler. Vi har også innført et enkelt og godt digitalt system for registrering av likepersonssamtaler på nett. Systemet er oversiktlig som inneholder rapportering.

Mange kjenner til Momentum

Nils-Odd er også fornøyd over å ha klart å gjennomføre flere personlige besøk og flere samtaler over telefon i 2020.

–  Det er moro å se hvordan likepersonsarbeidet har utviklet seg. I dag kjenner stort sett alle rehabiliteringssentrene til Momentum og de som arbeider med amputerte. Vi har fått igjen for at vi er engasjerte, tillitsvekkende og ordentlige mennesker. Selv om vi har fått innpass på mange rehabiliteringssentre og flere sykehus, er det fortsatt en kontinuerlig jobb å gjøre. Det er viktig at personalet minnes på og er klar over at vi finnes og kan brukes som en ressurs.

En god følelse

–  Jeg sitter alltid med en god følelse etter en likepersonssamtale. Det er ikke uvanlig at det første som møter meg er et ansikt som viser tristhet og håpløshet. Underveis i samtalen kan jeg se at den jeg besøker løfter hodet og at blikket fylles med håp. Mange gir uttrykk for at de kommer til å fikse det nye livet.

–  Livet er fult av utfordringer, og amputasjonen er en av dem. Likepersonssamtalen handler om å inspirere og oppmuntre folk til å gjøre det best ut av livet, sier Nils-Odd.

Les årets første utgave av Livsglede her.

Livsglede Nr. 1 2021 er ute! – Momentum