Fra nettet:

What You Should Know Before Getting a Prosthetic Leg | Johns Hopkins Medicine

Ikke alle har nytte av en benprotese

Mens mange mennesker med lemtap klarer seg bra med sine benproteser, er det ikke alle som er gode kandidater for en benprotese. Noen spørsmål du kanskje vil diskutere med legen din før du velger en benprotese inkluderer:

• Er det nok bløtvev til å dempe det gjenværende beinet?
• Hvor mye smerte har du?
• Hvordan er tilstanden til huden på lemmen?
• Hvor stort bevegelsesområde har det resterende lemmet?
• Er det andre benet sunt?
• Hva var aktivitetsnivået ditt før amputasjonen?
• Hva er mobilitetsmålene dine?

Typen amputasjon (over eller under kneet) kan også påvirke avgjørelsen din. Det er generelt lettere å bruke en benprotese under kneet enn en protese over kneet. «Hvis kneleddet er intakt, tar benprotesen mye mindre innsats for å bevege seg og gir mer bevegelighet,» forklarer Keszler.

Årsaken bak amputasjonen er også en faktor, siden det kan påvirke helsen til det gjenværende lemmet. Din fysiske helse og livsstil er også viktig å vurdere. Hvis du ikke var særlig aktiv og mistet beinet på grunn av for eksempel perifer karsykdom eller diabetes, vil du slite mer med en protese enn en som var ekstremt aktiv, men mistet et lem i en bilulykke.

Når det kommer til amputasjon, er hver person unik. Beslutningen om å gå videre med en protese bør være et samarbeid mellom deg og legen din.

For å få riktig type og passform er det viktig å jobbe tett med proteselegen din – et forhold du kan ha for livet.

Mary Keszler, M.D.

Benproteser er ikke én størrelse som passer alle

Hvis legen din foreskriver en benprotese, vet du kanskje ikke hvor du skal begynne. Det hjelper å forstå hvordan ulike deler av en protese fungerer sammen:

• Selve benprotesen er laget av lette, men slitesterke materialer. Avhengig av plasseringen av amputasjonen, kan benet ha funksjonelle kne- og ankelledd.
• Sokkelen er en presis form av din gjenværende lem som passer tett over lem. Det hjelper å feste benprotesen til kroppen din.
• Opphengssystemet er hvordan protesen forblir festet, enten gjennom hylsesug, vakuumoppheng/suging eller distal låsing gjennom stift eller snor.

Det er mange alternativer for hver av komponentene ovenfor, hver med sine egne fordeler og ulemper. «For å få riktig type og passform, er det viktig å jobbe tett med proteselegen din – et forhold du kan ha for livet,» anbefaler Keszler.

En ortopedisk ingeniør/tekniker er helsepersonell som spesialiserer seg på protetiske lemmer og kan hjelpe deg med å velge de riktige komponentene. Du vil ha hyppige avtaler, spesielt i begynnelsen, så det er viktig å føle deg komfortabel med ingeniøren/teknikeren du velger.

Rehabilitering er en pågående, samarbeidende prosess

Når du har valgt dine benprotesekomponenter, vil du trenge rehabilitering for å styrke bena, armene og det kardiovaskulære systemet, mens du lærer å gå med ditt nye lem. Du vil jobbe tett med rehabiliteringsleger, fysioterapeuter og ergoterapeuter for å utvikle en rehabiliteringsplan basert på mobilitetsmålene dine. En stor del av denne planen er å holde det sunne beinet ditt i god form. «Ditt sunne ben er gull verdt,» understreker Keszler. «Mens proteseteknologien alltid er fremme, kan ingenting gjenskape et sunt ben.»

Det er ikke lett å bli vant til en benprotese

Å lære å komme seg rundt med en benprotese kan være en utfordring. Selv etter at den første rehabiliteringen er over, kan du oppleve noen problemer som proteselegen og rehabiliteringsteamet kan hjelpe deg med å håndtere. Vanlige hindringer inkluderer:

• Overdreven svetting (hyperhidrose), som kan påvirke passformen til protesen og føre til hudproblemer.
• Endring av gjenværende lemform. Dette skjer vanligvis det første året etter en amputasjon ettersom vevet setter seg i sin mer permanente form, og kan påvirke passformen til sokkelen.
• Svakhet i det resterende lemmet, som kan gjøre det vanskelig å bruke protesen over lengre perioder.
• Fantomlemsmerter kan være intense nok til å påvirke din evne til å bruke protesen.

En merknad om fantom smerter

Fantomlemsmerter, eller smerte som ser ut til å komme fra det amputerte lemmet, er et veldig reelt problem som du kan møte etter en amputasjon. «Omtrent 80% av personer med amputasjoner opplever fantomsmerter som ikke har noen klar årsak, selv om smerte i lemmen før amputasjon kan være en risikofaktor,» sier Keszler.

Speilterapi, hvor du utfører øvelser med speil, kan hjelpe mot visse typer fantomsmerter. «Å se på deg selv i speilet simulerer tilstedeværelsen av det amputerte beinet, lurer hjernen til å tro at den fortsatt er der, og stopper smerten,» forklarer Keszler.

I andre tilfeller kan fantomsmerter stamme fra en annen tilstand som påvirker det gjenværende lemmet, for eksempel isjias eller nevrom. Å adressere disse grunnleggende årsakene kan bidra til å eliminere fantomsmertene.

Protesebehovene dine kan endres

På et tidspunkt kan du legge merke til at du ikke er så funksjonell som du ønsker å være med din nåværende benprotese. Kanskje din gjenværende lem har stabilisert seg og du er klar til å gå over fra en midlertidig protese som varer noen måneder til en som kan vare tre til fem år. Eller kanskje du har «utgått» protesen din ved å bevege deg mer eller annerledes enn protesen er designet for. Nye smerter, ubehag og manglende stabilitet er noen av tegnene på at det kan være på tide å sjekke inn med ortopediingeniørdin for å revurdere behovene dine.

Din ortopedi ingeniør kan anbefale å justere ditt nåværende utstyr eller bytte ut en av komponentene. Eller du kan få resept på en ny benprotese, som skjer i gjennomsnitt hvert tredje til femte år. Hvis du mottar nye komponenter, er det viktig å ta deg tid til å forstå hvordan de fungerer. Fysioterapi kan bidra til å tilpasse seg de nye komponentene eller den nye benprotesen.

Benproteseteknologi er alltid i utvikling

Det er alltid nyutvikling innen protese lemsteknologi, for eksempel mikroprosessorstyrt og aktivitetsspesifikke komponenter.

Mikroprosessor knær /ankler har datamaskin brikker og sensorer for å gi et mer naturlig ganglag. De kan til og med ha forskjellige moduser for å gå på flate overflater eller opp og ned trappene.

Det er også spesialiserte proteser for forskjellige aktiviteter, for eksempel løping, dusjing eller svømming, som du kan bytte til etter behov. I noen tilfeller kan det daglige protesen modifiseres av proteser for å tjene forskjellige formål.

Osseointegreringskirurgi er et annet alternativ. Denne prosedyren innebærer innsetting av et metallimplantat direkte i beinet, så det er ikke behov for en stikkontakt. Det protesebenet festes deretter direkte til det implantatet. Selv om denne prosedyren ikke er riktig for alle og fortsatt er under studert, kan den gi forbedret bevegelsesområde og sensorisk oppfatning.

Det er viktig å huske at du ikke er alene om å navigere i de mange forskjellige alternativene for proteseben. Ditt omsorgsteam vil hjelpe deg med å veie fordeler og ulemper ved hver og bestemme seg for det ideelle protesebenet som samsvarer med livsstilen din.