Fysioterapeut Marie Strand Torgalsbøen, sammen med Arve Jarl på Unicare Bakke. På gruppetreningene oppstår den gode gruppedynamikken. Brukeren får trene styrke, kondisjon og balanse på de ulike stasjonene som varer i noen minutter av gangen. 

Fysioterapeut Gitte har trent opp amputerte og protesebrukere i over tjue år. Målet hennes er at protesebrukere skal se verdien av å trene resten av livet.

Foto og tekst Marte Nordahl 

Klokken har akkurat bikket ni inne på treningsrommet på Unicare Bakke. Fysioterapeut Gitte Flindt Hilding følger og veileder brukere på hver sin stasjon med et stort engasjement. 

Gitte har arbeidet som fysioterapeut siden 1993. I år har hun arbeidet på Unicare Bakke i 20 år. Hennes høye kunnskap om det meste innen amputasjonsteknikker og proteser, sikrer at brukeren får et best mulig rehabiliteringsopphold.

– Jeg synes det er veldig fascinerende å få lov til å være med på brukerens reise ut i det uvisse når de kommer hit. Vi har også pasienter som har vært amputert i mange år som trenger å ta nye tak som amputert, sier hun. 

Gitte Flindt Hilding har jobbet som fysioterapeut på Unicare Bakke og trent amputerte i over tjue år. For å mestre treningen er hun opptatt av at brukeren først skal finne balansen i sitt nye liv som amputert.

Etablere gode treningsvaner   

Temperaturen stiger blant brukere som både konsentrerer seg om å krype og komme seg opp igjen, gå rett på linje og å strekke seg etter ballen.                                                                                          

– Innledningsvis konsentrerer jeg meg om hva brukerens hensikt med treningen er, og hva slags trening som skal til for å nå målet. Ønsker de å ta båten ut til hytta, øver vi på å gå ut og inn i båten, samt krype og krabbe for å trygge brukeren. Er ambisjonen å komme seg ut i kajakken igjen, padler vi mye kajakk sammen, informerer hun. 

– Andre brukere kan eksempelvis ha ønsker om å følge barnebarnet sitt opp til alteret på bryllupsdagen. Mengder av gåtrening er da det som skal til for å klare å gå i flere familieselskaper. Å sette felles mål gjør det enklere å få med seg andre på treningen, sier hun.

Informasjon er viktig           

Fysioterapeut Rikke Gundersen følger brukerens bevegelser, og passer på å fortelle dem hvordan de kommer seg opp og ned med protesen.      

– I behandlingen av amputerte er tilstrekkelig med informasjon svært viktig. Vi passer på å forklare for brukeren at det er stor forskjell på å være lårben og underbensamputert. Som lårbeinsamputert trenger du mer energi for å klare å gå, enn når du har begge beina.

Gitte informerer at som underbeinsamputert koster det rundt 25 prosent mer energi, mens for låramputerte mellom 50-70 prosent mer energi for hvert skritt man tar.

Fysioterapeut Rikke Gundersen trener sammen med bruker med ny hylse. Riktig teknikk og utførelse av bevegelse er viktig fra starten av.

Arve Jarl trener på å komme seg opp og ned på gulvet med protesen. 

Et nytt liv                                                                                                                                       

Under behandlingen erfarer Gitte at de fleste brukere har et stort ønske om at de skal få tilbake livet de hadde før amputasjonen. Håpet er at protesen skal erstatte det beinet som er borte.

– Forsøker man å komme tilbake til sitt gamle liv, blir veien enorm bratt å gå. Derfor konsentrerer vi oss heller om at brukeren skal få et nytt liv. Vi forsøker å formidle at amputasjonen ikke er slutten på alt, men begynnelsen på noe nytt. Klarer man å se på alle fordelene du får av å trene, er det enklere å fortsette. Derimot skal ikke trening være smertefullt, og det er viktig å finne en protese som passer. Utseende på protesen kan også ha mye å si for enkelte, sier hun.

Arbeider i  team                                                                                                                                             

Hun konsentrerer seg fult om hver enkelt bruker sin prestasjon under hele timen. Det er viktig at brukeren terper på øvelser som de får bruk for i hverdagen. 

– Å jobbe som fysioterapeut for amputerte innebærer mye teamarbeid rundt pasienten, bestående av ortopediingeniøren, ergoterapeut, psykolog, sosionom, lege og sårsykepleier. Vi er små detektiver med et mål om å finne ut hvor vi skal starte å jobbe med pasienten. Hver pasient er helt unik.

Viktig med tøff trening                                                                                 

Gitte løfter frem at mange av Bakke sine pasienter kommer direkte fra sykehus og har vært år innlagt i månedsvis, som har gjort dem dekondisjonert. Ofte har smerter før og etter amputasjonen ført til inaktivitet.

– Etter en inaktiv periode er det tøff trening som skal til for å komme seg på beina igjen. Det er veldig enkelt å måle om kondisjonsnivået har økt. Når pasienten kjenner at de orker mer blir det også enklere å trene. Når du trener danner du også mange endorfiner som hjelper deg til å få lyst til å trene. I tillegg får man mer energi og overskudd i hverdagen. Trening minsker risikoen for mange sykdommer, samtidig som man raskt kan kjenne den gode effekten av fysisk aktivitet, informerer Gitte.

Tren balansen                                                                                                                               

Gitte trekker pusten og kaster et blikk på protesebrukeren som konsentrerer seg om å ikke falle. Rent  statistisk øker risikoen for fall dramatisk etter en amputasjon.

– Eksempelvis er det flere som glemmer at de mangler et bein når de skal på toalettet om natten. Når de faller slår de seg ikke bare fysisk, men også psykisk som øker frykten for å falle igjen. For å trygge dem trener vi derfor mye balansetrening, som eliminerer sjansen for å falle betraktelig, sier hun.

For nye protesebrukere er det viktig å starte forsiktig med hjelpemidler. Først når gangen og balansen sitter i hodet og kroppen, kan de kaste krykkene. 

Livslang trening                                                                                                                             

– Å være amputert betyr også at det er svært viktig å opprettholde aktivitetsnivået livet ut. Siden kroppen bruker mer energi når du går og beveger deg, er det nødvendig å fortsette treningen når du kommer hjem fra et rehabiliteringsopphold.

– Stopper treningen opp vil du etter hvert ikke orke å gå med protesen. Derfor er det viktig at treningen består av kontinuerlig grunntrening fylt med kondisjon, styrke og balanse. Er man for komfortabel med sofasitting, er det fort gjort at man utsetter treningen.

Deprimert og inaktivitet     

–  I det sekundet man blir for tilfreds med å sitte for mye, er det enkelt at man kommer inn i en sirkel bestående av inaktivitet. Følgene kan bli at man blir lei seg og deprimert, sier hun. 

– Tidligere har du kanskje gått 300 meter om dagen som nå er blitt redusert til 100 skritt daglig. Resultatet kan fort bli at du til slutt går og tusler rundt i hjemmet ditt. Funksjonsnivået faller drastisk sammen. Livet får heller ikke like stort innhold som det kunne hatt med trening. 

Finn balansen i hverdagen                                                                                                         

Gitte stiller store krav til pasientene sine, og forventer at de kommer tidsnok og møter opp på treningen. Også at de spiser de måltidene de skal og at de får sove og hvilt ut. Det er viktig at de finner balansen i tilværelsen, slik at de har nok overskudd til å bruke på treningen.

– Likedan er det viktig at pasienten stiller krav til at jeg holder meg oppdatert på hva som skjer innen rehabilitering, proteser og amputasjonsteknikk, sier hun.

– Jeg opplever at pasienter med stort pågangsmot forteller meg at treningen er deres nye jobb, og at de skal lære seg å gå igjen. For å lykkes med treningen er det nødvendig med en egen drivkraft som kommer innenfra, fremhever hun.

Inspirert av mestringsfølelse                                                                                                         

– På Unicare Bakke anvender vi et treningskjøkken hvor vi lager mat som vi byr resten av gruppen på. Mestringsopplevelsen pasientene får inspirerer dem til å ta i bruk protesen. Protesebruk gjør at de kan gjøre alt de likte å gjøre før amputasjonen, sier hun. 

– De fleste som sitter i rullestol erfarer at de blir behandlet på en annen måte når de er oppe og går. Å møte folk i øyehøyde motiverer folk til å gå.

Gruppedynamikk                                                                                                                           

På Unicare Bakke arrangerer de gruppetreninger for at den gode gruppedynamikken skal oppstå. Den smittsomme iveren i salen kan bekrefte at dette stemmer fult og helt. 

– Når amputerte ser at andre mestrer treningen og å gå, inspirerer det til at flere amputerte ønsker å oppnå den samme progresjonen. På huset trener alle slags aldersgrupper sammen slik at de får delt erfaringer og inspirer hverandre. Siden jeg ikke er amputert selv og ikke kan dele en egen erfaring med trening, blir andre amputerte viktige i dette forløpet, fremhever hun.

– Med protesebruk følger det også med mye individuell gangtrening for pasientene. Jeg trener dem alene to til tre ganger i uken. Målsetningen er at når de mestrer å gå med et hjelpemiddel, er de klar for å delta i hyppige gruppetimer, bestående av gangteknikk, balanse, styrke og kondisjonstreninger. Likedan har vi fokus på avspenning, balansetrening, rullestolkjøring og trening i utemiljøet. Vi bruker mye tid på undervisning av stumpstell, gangteknikk, sorg og tabu, ernæring, søvn og hvile.

Bruker trener på å ta i mot ballen som kommer i alle mulige retninger. Slik får man trent både balansen og konsentrasjonen. 

En herdingsprosess                                                                                                                     

– For noen pasienter går rehabiliteringen altfor fort. Mange ønsker å slutte raskest mulig med krykker. Stumpen trenger å bli herdet for at den skal tåle belastningen av protesebruk. Derfor er det viktig å være restriktiv i hvor mye og hvor lenge man har protesen på i begynnelsen.

– Blir stumpen ildrød og irritert etter mye protesebruk, er det en kvittering på at har trent for mye. Da er det viktig at man reduserer belastningen. Eksempelvis er løping enormt belastende for mange. Sykling kan være en god erstatning, sier hun.

Bruk øynene                                                                                                                                 

– Mange av våre pasienter har diabetes og føler ikke smerte i stumpen like stor grad når treningsbelastningen blir for stor. For å unngå mye av sårdannelsen, forsøker vi å lære dem å være observante og følge med på stumpen med jevne mellomrom, sier hun.

– Ser du at rødmen demper seg etter fem minutter, kan du fint fortsette med aktiviteten. Neglisjerer du og ikke registrere sårheten, blir det ofte vanskelig å vite hvorfor sårheten oppstår.

Viktig å hvile                

– For protesebrukere er det viktig å notere seg at selv om aktivitet er roten til alt vondt, er det å hvile ikke det samme som å være inaktiv. Å restituere seg er like viktig som å trene. Likedan er det en kunst å finne ut når nok er nok, forteller hun. 

– Vi opplever iblant at brukere glemmer seg selv. Verden stiller store krav til at man skal klare alt. Hvis du ikke rekker å trene eller ta hånd om deg selv, blir det veldig vanskelig å ha en protese. Blir belastningen for stor er det vanlig å få vondter i det friske beinet, som kan føre til at man utvikler artrose. Som låramputert er det 30- 50 prosent større sjanse for å utvikle dette, informerer hun. 

Trening som fenger                                                                                                                     

Gitte smiler mot ivrige brukere som har gjennomført treningstimen med godt mot. 

I behandlingen snakker Gitte og brukeren om hva de ønsker å oppnå før hjemreisen.

– Vi jobber ekstra med å finne aktiviteter og en idrett som de trives med. Det både øker sjansen for at de lykkes med treningen, samtidig som det bidrar til å øke sjansen for at de kommer seg ut og treffer andre.

Gitte og kollegaene forsøker å informere om aktiviteter og foreninger hvor de kan melde seg på aktiviteter og gåskoler i nærområdet.

– Bor man for langt unna slike tilbud, er det fordelaktig å trene sammen med en fysioterapeut når de kommer hjem. I starten er treningen ofte for krevende til at man klarer det alene.

Les flere nye reportasjer

Trenger du noen å snakke med?  – Momentum

– Aktivitetsgleden og mestringsfølelsen løfter meg – Momentum

– Godt å veksle erfaringer og teste nye løsninger – Momentum