Av Marte Nordahl. Foto, private.

– Jeg vet godt hvordan gode og dårlige proteser påvirker livskvaliteten min. Alle erfaringene jeg har høstet bruker jeg i den nye jobben som ortopediingeniør, sier Anita Hellan.

Anita Hellan på 24 år fra Sparbu i Steinkjer, er født med dysmeli uten foten fra ankelen på venstrefoten, samt benet fra leggen på høyre ben.

– Det har vært helt fint og naturlig for meg å vokse opp uten to ben. Likevel har det ikke vært helt smertefritt, sier Anita, som i perioder har kjent på smerter på kroppen. Smertene kommer hovedsakelig av mye belastning.

Tidlig protesebruker 

Anita fikk sin første protese på høyre ben som ettåring for å utjevne benforskjellen. Protesen gjorde at hun klarte å reise seg. Bare 17 måneder startet hun å gå med protese på begge beina.  

– Det har først og fremst vært veldig positivt å anvende proteser. Likevel har jeg erfart å få proteser som ikke har sittet godt. Forutsetningen for å få en riktig protese har vært å finne en ortopediingeniør som jeg har god kjemi med og som forstår meg, sier hun.

Velger verksted selv

Tidligere har Anita opplevd at enkelte verksteder ikke har opplyst henne om at hun selv står fritt til å velge sitt eget verksted. 

– Det var Momentum som informerte meg om at det faktisk er lov til å velge verksted selv.  Opp gjennom årene har jeg derfor testet ut ulike verksteder, hvor enkelte har fungert bedre enn andre, informerer hun. 

Svekket livskvalitet 

I tenårene opplevde hun å ha proteser som ikke passet overhodet og som ga henne store smerter. Som resultat var hun nær på å bli en rullestolbruker. 

– Jeg var veldig inaktiv og lå mye rett ut. Jeg var sliten og lei og det fristet ikke akkurat å ta i bruk protesene. På den tiden trudde jeg at det skulle være slik, sier Anita. 

Ulike proteser

I dag benytter Anita seg av aktivitetsproteser som har gjort henne mer aktiv. Den praktiske buen i bunnen av protesen gjør at hun får et godt fraspark, slik at hun klarer å gå lengre turer. Anita er fornøyd med at hun får til en fin tur i løpet av uken.  

– Jeg trives best med å gå korte bratte turer i skog og mark, slik at jeg får brukt kroppen og kjenner at pulsen stiger. I sommer gikk jeg en veldig tøff fjelltur opp Nonshøa i Oppdal, på 1210 meter. Jeg gikk i hele 3,5 timer og er veldig stolt av å nå fram helt til toppen, sier Anita som vanligvis ikke går lange turer grunnet smertene i beina.  

Smerter som forsvinner

Smertene som Anita har vokst opp med har hun mer eller mindre vent seg til. Selv bruker Anita protesene hele dagen fra tidlig på morgenen til sent på kveld. Naturligvis merkes det også på kroppen. 

– Det positive er at jeg som regel vet når smertene oppstår. Etter gåturen i Oppdal fikk jeg vondt i to dager etterpå. Jeg synes ikke det gjør like mye når jeg er bevisst på det. Jeg får vondt i stumpene etter mye stilleståing og gåing som heldigvis forsvinner raskt. Derfor er jeg ekstra nøye med å ta meg gode pauser. 

Som 22- åring synes Anita det også var stas å kunne løpe for aller første gang med ny løpeprotese. Grunnet et dårlig kne har hun lagt for tiden lagt løpingen til side med håp om å kunne løpe igjen senere. I dag trener hun aktivt styrke og spinning på et lokalt treningssenter. 

Operert kneet 

Grunnet dysmelien er anatomien i Anita sitt høyre kne underutviklet, som gjør at det glir ut av ledd når hun utfører aktiviteter. Etter flere kneoperasjoner gjennom årene fungerte løpingen en liten stund, helt til kneet på nytt gikk ut av ledd. 

– Foruten ved løping fungerer kneet veldig bra. Jeg er lykkelig over at jeg endelig klarer å gå turer, sier hun.

Momentum- medlem hele livet 

Anita Hellan har vært medlem av Momentum siden hun ble født. Moren og faren var med på samlinger via Momentum da hun var ung. 

– Jeg føler meg veldig heldig som har vokst opp med en familie som ikke har behandlet meg noe annerledes enn min fire år eldre bror. De har vært veldig åpne om mitt handikapp til alle rundt meg. Som resultat av det bryr jeg meg ikke når folk rundt meg stirrer. Jeg synes også det er positivt at nysgjerrige folk stiller meg spørsmål om protesene mine. Nysgjerrige unge får svar på det de lurer på, sier hun.

Hyggelig oppvekst 

Anita kjente ingen som hadde dysmeli i oppveksten. Hun ble derimot kjent med ei med samme diagnose på et rehabiliteringsopphold i åtteårsalderen på Sunnaas kompetansesenter for sjeldne diagnoser.  

– Jeg minnes også godt informasjonsmøtet på barneskolen sammen med en fysioterapeut og foreldrene mine foran de andre elevene i klassen. Her informere jeg dem om min egen situasjon. Da jeg tok av protesen foran de andre elevene var det en som besvimte, sier Anita som ellers opplevde barne- og ungdomsårene som trivelige.

Protese uten kosmetikk

Anita har derimot følt at det har vært utfordrende å ikke kunne gjøre ting som alle andre har klart. I ungdomsårene var hun også mer opptatt av å skjule protesene sine ved å bruke en kosmetisk protese.

– I dag bruker jeg ikke lengre kosmetikk på protesene. Siden protesen ikke ser ut som en ekte fot ser du tydelig at jeg er protesebruker. Jeg trur det kan bidra til at det er vanligere å se en protesebruker, sier hun.

Nytt syn på livet 

Anita har fått et annet syn på livet ved å anvende proteser. Hun har blitt sterkere psykisk og takler utfordringer bedre. Små problemer blir ikke like store siden hun har andre utfordringer å stri med. 

– Jeg kan allikevel føle meg litt alene som protesebruker selv om jeg vet at det er mange som anvender en. Derfor har Momentum vært gode å støtte seg til. De har også hjulpet meg til å innse at jeg ikke er alene. Det er også fint å møte mennesker i alle aldersgrupper som anvender proteser, og som er i samme situasjon som deg. I Momentum deler vi erfaringer og kunnskap med hverandre, sier hun.

Hjelper andre protesebrukere

Anita tok et likepersonkurs i Tønsberg for tre år siden med ønske om å hjelpe andre amputerte og protesebrukere videre. Her møtte hun flere protesebrukere. 

– Til nå har jeg hatt flere samtaler som jeg synes har vært utrolig givende. Siden jeg startet i ny jobb i juni i år på Østo Ortopedisenter på Tiller i Trondheim, er det litt utfordrende å ha ulike roller som både protesebruker, likeperson og ortopediingeniør. Jeg trenger tid til å finne min egen greie, sier hun oppglødd.  

Likepersonskurs

Anita har planer om å jobbe mer som likeperson etterhvert som hun har tilpasset den nye jobben. 

– Jeg har også planer om å delta på flere arrangementer og helgeturer i regi av Momentum. Grunnet skole og studier har jeg ikke fått delta på like mye som jeg har ønsket. Selve studietiden har vært veldig fin og tøff med mye praktisk arbeid og mye gåing og ståing. Det har vært tre fine og krevende år, sier hun.

Kapret drømmejobben 

Alle erfaringer hun har høstet kommer godt med som nyutdannet ortopediingeniør og som likeperson.

– Jeg trives ekstremt godt i den nye jobben som ortopediingeniør. Østo Ortopedisenter på Tiller har et veldig godt faglig og sosialt miljø, sier hun fornøyd.

Anita har drømt om å bli ortopediingeniør så lenge hun kan huske. Hun vet godt hvordan gode og dårlige proteser påvirker livskvaliteten. Erfaringen hennes vil virke positivt i yrket hvor hun har god forståelse for hvordan brukeren har det. 

– En ortopediingeniør har en bred kunnskap, både medisinsk og teknisk. Her får jeg både jobbet praktisk og med mennesker, sier hun fornøyd.

Lys framtid 

Anita ser lyst på framtiden. Hun gleder seg over å fortsette i den nye jobben. Hun har også kjøpt seg leilighet som er innflyttingsklar til høsten.

– Jeg ser allerede at min erfaring som protesebruker kommer godt med i jobben. Jeg gleder meg til å hjelpe andre brukere av et ortopedisk hjelpemiddel, sier hun fornøyd.