Artikkel fra:

Publisert med tillatelse. Skrevet av: Rune Hagen – Publisert 21.04.24.

Helse, Åmot | Einar ruster seg til en ny hverdag med et nytt bein (ostlendingen.no)

Einar Øfstaas fra Blikberget i Åmot er evig optimist.

I flere måneder har han ventet på at «beinet» skulle bygges ferdig.

«Beinet» er ikke et vanlig bein, men en protese som skal erstatte venstrebeinet som ble røsket av inne i en jordfreser for snart ett år siden.

– Jeg har valgt å kalle protesen for beinet mitt. Etter hvert skal det også få et navn. Foreløpig holder jeg det for meg selv, smiler 75-åringen.

Datastyrt protese

Som redaktør i Radio Midt-Østerdal vet Einar å skape nysgjerrighet og engasjement.

Nå har han fått tilpasset en datastyrt protese som skal gjøre det mulig å bevege seg på to bein over en viss distanse.

– Jeg gleder meg til å snakke med folk på samme høydenivå. Det siste året har jeg sett opp i mange samtaler fra rullestolen.

Dramatisk historie

I oktober i fjor delte Einar sin dramatiske historie med Østlendingens lesere.

– Det gikk så mange rykter, alle ville vite hvordan det sto til med meg. Etter at jeg sto fram i Østlendingen, kunne vi snakke om framtiden, ikke om hva som hadde skjedd. Det kunne jeg uansett ikke få gjort noe med.

Mye har skjedd siden den fatale ulykken 20. mai 2023.

Potetjordet på gården hjemme i Blikberget skulle harves. Einar skulle justere høydehjulet på rotorharven da han mistet balansen.

Venstrebeinet skled inn i harven.

Sikker på å dø

Einar så ned på beinet som var borte og var sikker på å dø.

Sønnen Erlend hørte skrikene fra avstand og brukte belte for å stoppe de store blødningene. Einar tok farvel med kona Sissel og sønnen Erlend.

På mirakuløst vis overlevde Einar. Han ble lagt i koma og sydd sammen ved Ullevål sjukehus.

Etter fire uker ble han overført til Elverum sjukehus før han etter en måned kom til Ryslingmoen sjukehjem på Rena.

– Jeg var sterkt medisinert, hadde masse hallusinasjoner og var styggelig redd. Jeg prøvde å rømme, men hang fast i sengekarmen og brakk benet. Jeg skjønte ikke hvordan jeg skulle klare meg.

Men på Ryslingmoen fant Einar etter hvert roen. – Her så de hele mennesket, forklarer Einar.

Minst 100 timer

Opptreningen startet. Fysioterapeuter fulgte ham tett. Framgangen kom. Ønsket om en spesiallaget protese ble innvilget. Ortopedingeniør Erlend Gjøra ved Østo ortopedisenter i Ottestad ble koblet på.

Over 100 timer er blitt brukt til å forme en protese tilpasset Einars skade og behov.

– Det har tatt lengre tid enn ventet. En protese var nesten ferdig da vi måtte starte på en ny, opplyser Gjøra.

Bløtdeler rundt skadestedet hadde forsvunnet. Hylsa som protesen var festet i, passet ikke lenger.

Til beins i 17. mai-toget?

Tidligere i uken ble Einar lagt inn ved Sykehuset Innlandets avdeling for fysisk medisin og rehabilitering på Ottestad.

Han har fått utlevert sitt nye «bein». Et eget team med blant annet fysioterapeut, ergoterapeut og lege skal bistå i den daglige opptreningen. Foreløpig er det ikke satt av en fast utreisedato.

– Målet mitt er å bli så stødig til beins at jeg kan gå oppreist i deler av 17. mai-toget, opplyser Einar.

Han har også bedt om et par dager ekstra permisjon for å filme barneteaterforestillingen Pippi på kulturhuset på Rena. Han håper også at han kan bruke noen kvelder og helger til å spille inn sendinger til sitt kjære Radio Midt-Østerdal.

– En ny sjanse i livet

– Men det viktigste er å bli dus med det nye beinet. Jeg er supermotivert. Tenk på alt jeg har opplevd på under ett år. Jeg har fått en ny sjanse i livet.

Einar skryter av Nav og hjelpeapparatet. Huset i Blikberget er tilrettelagt med heis og andre installasjoner. Han tar seg rundt i nærområdet på en elektrisk rullestol. – Jeg betaler skatt med stor glede, smiler han.

Det har vært opp- og nedturer undervegs. Først gjaldt det å overleve, så å kunne trene seg opp og legge til rette for en helt ny tilværelse.

Hånden dovnet bort

Da pilene pekte slakt oppover, gikk Einar på en uventet smell. I november i fjor merket han at venstre hånden begynte å dovne bort. Han fikk nesten ingen respons.

Både kona og Einar slo alarm. Sjukebilen kom raskt til Blikberget. Turen gikk rett til Elverum sjukehus. Undersøkelsen viste at han hadde hatt et lettere drypp.

Ble ekstra redd

Einar innrømmer at han var redd, og fryktet at all opptreningen for å få protesen ville kunne bli forgjeves.

Men Einar fikk hjelp i tide. Fingrene ble holdt i bevegelse. Einar kjørte rullestol i gangene for å holde fingrene i aktivitet. – Jeg ble nok husket som han som hastet fram og tilbake i gangene på sjukehuset. Jeg ville ikke settes tilbake.

Etter fem dager med trening, ble Einar sendt hjem. Med full førlighet.

– Jeg har heldigvis ikke merket noe i ettertid. Men episoden viser hvor skjørt livet kan være.

Griper hverdagen

Einar er bevisst på å tenke nåtid – og framtid.

– Jeg er blitt mer bevisst på å gripe hverdagen. Jeg vet jo ikke hvor lenge jeg lever. Snart er jeg 76. Det er ikke gitt at en mann på min alder skal få en slik sjanse etter en så dramatisk ulykke. Jeg ville vært dum om jeg ikke gjorde mitt aller beste for å bli best mulig.

Tilpasset Einars behov

Det ene beinet er trent opp og er sterkere enn på mange tiår. Nå står han på det i opptil et minutt.

Det andre beinet er en moderne protese med et helt nytt mikroprosessor-kne.

Kneet er tilpasset Einars behov med programmert informasjon. Beinet skal både kunne bevege seg og bøye i svingfasen.

– Fortsatt trengs det mye justeringer. Flere ledd skal fungere sammen – fra hofte til fot. Det er komplekst, opplyser ortopedingeniør Erlend Gjøra.

Pågangsmot og humør

Gjøra er imponert over Einars pågangsmot og smittende humør.

– Du skal ha sterk motivasjon for å gjøre treningen lystbetont. Det er energikrevende å gå med en såpass tung protese. Men det ser veldig lovende ut for Einar.

Einar er selv realist. Den høye alderen gjør at balansen ikke er helt som før. Selv ser Einar det som mest sannsynlig at han må støtte seg med krykker eller stokk når han skal gå. Rullestolen vil fortsatt være et alternativ.

Viktig med mål

– Hittil har jeg klart å nå målene jeg har satt meg. Med uvurderlig hjelp fra kona mi, Sissel og sønnen vår Erlend som bor på Rena. Datter Linn følger opp fra Hamar. Jeg har familie og venner. Og et lokalsamfunn som bryr seg. Og Radio Midt-Østerdal og mange interesser. Og på Ottestad har jeg den beste hjelpen jeg kan få; jeg er mektig imponert etter bare noen få dager.

17. mai-toget på Rena kommer kanskje litt for tidlig.

– Men jeg er innstilt på å prøve å gå i litt av toget, smiler Einar Øfstaas.