Av Marte Nordahl

–Takket være en veltilpasset protese har jeg fått boltre meg i sportslige utfordringer. Jeg føler på en enorm glede og mestringsfølelse av alle aktivitetene jeg har fått muligheten til å bli med på, sier Jan Ove.

Som grunnarbeider hadde Jan Ove Sørheim fra Ås en helt ordinær arbeidsdag i juni 2004 i entreprenørfirmaet Mesta. Denne varme junidagen la han en ny vannledning opp til Holmenkollen som måtte fraktes med en hjulgraver.

– Plutselig kom høyre foten min for nære hjulet på graveren og tok et tak i buksebenet mitt. I neste sekund ble jeg kastet fremover. Gravemaskinføreren hadde full oppmerksomhet på de kryssende strømledningene som skulle passeres. Dermed klarte han ikke å stoppe tidsnok, slik at han kjørte videre oppover leggen min. En kollega kom raskt til ulykkesstedet og fikk ringt etter sykebil, minnes Jan Ove. 

Ble amputert kort tid etter ulykken 

Noen timer senere våknet Jan Ove på Ullevål. 

– En lege i hvit frakk stod ved sengen min og fortalte meg at det ikke var hensiktsmessig å spare på foten. De kom derfor til å fjerne den innen en halvtime. Jeg hadde ikke så mye mer jeg skulle ha sagt. Han antok at jeg kom til å være oppe å gå innen to til tre uker, sier han.

Mange komplikasjoner og reamputasjoner 

Jan Ove ble amputert 15 juni i 2004. Tiden etter operasjonen var utfordrende med en rekke komplikasjoner og betennelser, med blant annet gule stafylokokker. Han måtte reamputeres syv ganger før han fikk benet stabilt. 

– Siden legen hadde forsøkt å bevare kneet mitt, hadde jeg en stump som var i korteste laget sammenlignet med optimal lengde. Det førte til at jeg blant annet måtte gjennom flere hudtransplantasjoner, sier han. 

Lite informasjon om livet som amputert

På sykehuset savnet Jan Ove mer informasjon knyttet til hans nye liv som nyamputert. Han minnes de to sommermånedene han lå på Ullevål sykehus, bare 32- år gammel som veldig trasige. 

Etter endt opphold ble Jan Ove fraktet til Catosenteret i Son for opptrening. Her gikk han en måned på krykker. Legen mente at protesebruk ikke var forenelig når stumpen hadde mye sår etter operasjonen. Derfor fikk han ingen protese på den tiden. 

Ny protese 

Etter en rutinekontroll utført på Aker sykehus, kom Jan Ove i kontakt med amputasjonsspesialist Per Jørgen Lerud.

– Han mente at jo raskere jeg fikk en protese, jo fortere ville sårene gro. Blodsirkulasjonen ville øke straks jeg fikk beveget meg mer. Lerud fikk meg i kontakt med Sophies Minde Ortopedi som lagde en protese til meg. I september 2004 fikk jeg den nye protesen på plass.  

I ettertid er Jan Ove takknemlig over å fortsatt ha sitt eget kne intakt. Det gjør en stor forskjell som protesebruker.

Deltok på Ridderuka på Beitostølen 

Like etterpå deltok Jan Ove på en gåskole i regi av Aker sykehus på dagtid i noen uker. Etter flere uker med god progresjon klarte han seg helt selv i hverdagen. 

– I april 2005 fikk jeg en telefon fra en aktivitetsleder på Catosenteret. De lurte på om jeg ville delta på et aktivitetsprogram for nye skadede på Ridderuka på Beitostølen. Deltagelsen gjorde at jeg kom i kontakt med Skiforbundet, som veiledet meg til å starte i en paragruppe i langrenn. Jeg fikk mye glede av tilbudet det neste året, sier han. 

Arrangementer via Momentum

Jan Ove gikk sykemeldt i et halvt års tid før han startet på jobb starten av januar i 2005 som lastebilsjåfør. Året etter kom Jan Ove over informasjon om Momentum på nettet. Han meldte seg inn i Momentum samme året.

– I all iver deltok jeg på skisamling på Beitostølen i regi av Momentum. Her møtte jeg en leggamputert som inspirerte meg til å prøve alpint for første gang. Weekenden ga meg også mange godt tips og mye inspirasjon til hvilke nye aktiviteter jeg kunne prøve med protesen. 

I etterkant har Jan Ove deltatt på flere skisamlinger både på Venabufjellet og Ridderuka. Før amputasjonen var han ikke like sportslig aktiv.

– Det er inspirerende å treffe andre amputerte, og kunne gi hverandre tips og råd som bidrar til økt livskvalitet. Det finnes mange amputerte med ulike erfaringer der ute, sier Jan Ove.

Aktiv på snowboard 

– Under Ridderuka på Beitostølen i 2016, gjennomførte de demonstrasjoner på snowboard. Der kom jeg i kontakt med Helge Viken i Momentum, som selv hadde startet med snowboard som 57- åring. Jeg fikk lånt meg et brett og tok meg et par turer nederst i Olaheisen på Beitostølen. Det ble mye knall og fall og gode opplevelser, minnes han. 

Da Jan Ove reiste fra Beitostølen bestemte han seg for å sette seg et nytt mål å strekke seg mot. Han ønsket å delta på boardercross- konkurransen på Beitostølen under Ridderuka året etter i 2017. I julepresang samme år fikk han et snøbrett av familien. Han meldte seg så inn i Funkis snowboardklubb med trening på Tryvann to ganger i uka. Jan Ove startet å trene i barnebakken helt til han knakk koden. 

Stilte opp på NM- Norgescup i Kongsberg

Jan Ove har kjørt aktivt på snowboard i tre vintersesonger. I mars i år stilte han opp på NM- Norgescup i Kongsberg, hvor han fullførte den heftige boardercross- løypa med totalt syv hopp. Han endte opp som nummer fire på lørdagen og onsdagen som nummer fem. 

– Jeg husker godt fyren som stod i målområdet og skrøt av kjøringa mi. Han ga meg et tips om å kvitte meg med all frykt før jeg satt ut for den utfordrende løypa. Selv tenkte jeg at jeg var litt for redd og gammel til å tørre å slå meg løs i den utfordrende løypa bestående av store hopp, sier han.

– Jeg har skjønt at hvis jeg skal delta på NM igjen til neste år, må jeg trene på å kjøre på hopp i stor fart. Selv om jeg er en gammel «gubbe», er det er kult at jeg blir instruert og ivaretatt i idretten av gode instruktører. Selv er jeg ung til sinns som gjør at jeg glemmer min egen alder, sier han med et smil. 

Overlatt til seg selv 

– Før jeg fikk kjennskap til Momentum var jeg helt overlatt til meg selv. Jeg følte på mye usikkerhet etter amputasjonen. Jeg hadde også tre barn på 4, 6 og 8 år, i tillegg til gårdsdrift å ta meg av. 

Det første Jan Ove tenkte da han ble utskrevet fra Ullevål, var at han ikke hadde tid til å ligge der noe mer. Han måtte tilbake til alt arbeidet på gården.

– Straks jeg kom hjem snekret jeg meg en stol til å kunne sette foten på treskeren. Rett etterpå kjørte jeg av gårde med den. Da jeg dro tilbake på kontroll på Ullevål neste dag, lurte legen fælt på hva jeg hadde drevet med siden bandasjen var så støvete og fæl. Jeg konsentrerte meg mest om å få på ny bandasje, slik at jeg fikk kommet meg fortest mulig hjem. Jeg mobiliserte veldig for å klare å overleve på den tiden, mimrer han. 

Avgjørende å komme tilbake i jobb 

For Jan Ove var det også avgjørende for livssituasjonen hans å komme tidlig tilbake i full jobb. Han er godt fornøyd med at han har fått tilpasset de fleste aktiviteter som han utførte før amputasjonen, selv om det tar mer energi.

– Jeg har aldri sett meg tilbake. At jeg har vært flink til å utfordre meg selv og prøve nye ting, har holdt meg oppe på beina, sier Jan Ove, som i dag jobber i Statens Vegvesen med oppfølging av kontrakter og entreprenører til vei og utbyggingsprosjekter. Selv om han kan savne det praktiske arbeidet, får han utløp for det på småbruket han driver på siden av. 

Aktiv på sommeren 

Foruten aktivitetene på vinterstid er også Jan Ove glad i sykling på sommerstid. Sykling er mindre belastende som amputert. Jan Ove har tidligere arbeidet i fire sesonger som pilot/støttekontakt for en blind dame på tandemsykkel. Han syklet to ganger i uken gjennom hele sommersesongen. Han har også vært en aktiv syklist og deltatt på Grenserittet syv ganger, Birkebeinerrittet en gang og Vasaloppet fire ganger. 

– Jeg trives godt med å tøye grensene. Det er veldig tilfredsstillende i det du kommer i mål og har fullført et ritt. I begynnelsen ble det mye prøving og feiling med ulike typer proteseføtter, til jeg fant den mest optimale. I starten måtte jeg stoppe regelmessig for å tømme protesen for svette. Grunnet all svetten løsnet ofte vakuum sleeven, slik at ikke protesen satt skikkelig på. 

Erfaringsutveksling med andre amputerte 

I dag har Jan Ove jobbet som likeperson på Fram Unicare de siste tre årene som han trives godt med. Han forteller gledelig sin historie som bidrar til at folk ser litt lysere på livet.

– Jeg hadde ingen å lene meg til når jeg ble amputert. Jeg fikk heller ingen tilbud om å snakke med noen om protesebruk. Det å kunne ringe en likeperson i Momentum som du kan veksle erfaringer med er gull verdt, sier han. 

– I ettertid har jeg forstått at målrettet informasjon er veldig viktig. Rådføring kan bidra til at folk ikke ser like mørkt på tilværelsen. At brukeren også blir oppmuntret til å trene og prøve ut nye ting, virker inspirerende for flere enn meg, sier Jan Ove fornøyd.