Kan man virkelig ha vondt i en kroppsdel som ikke finnes? Ja, ved fjerning av en kroppsdel blir det en dramatisk endring i de signalene som hjernen mottar fra kroppen.

Fantomsmerter tilhører gruppen nevropatiske sentraliserte kroniske smerter. På kroppskartet i hjernen eksisterer kroppsdelen til tross for at den fysisk ikke finnes lengre og hjernen husker smerter fra selve skadetidspunktet/amputasjonen.

Kroppen har en evne til å kunne dempe sterke smerter, men ved amputasjoner virker det motsatt, det fremkaller en forsterkning av smertene (sympatikusaktivering).

Hvem har fantomsmerter?

Noen plages ikke eller bare i liten grad av fantomsmerter, andre opplever at smertene gradvis reduseres eller forsvinner over tid etter amputasjon. Noen har sterke smerter, mer eller mindre kontinuerlig, mens andre har lite eller noe fantomsmerter til vanlig, mens andre opplever at det går i bølger med intense smertutopper. Det finnes ikke noe fasitsvar på forekomst og intensitet av fantomsmerter, og heller ikke på hva som hjelper for å unngå og redusere smertene.

Hvordan unngå fantomsmerter?

Ved planlagte amputasjoner på sykehus er det gode muligheter for å unngå eller i hvert fall redusere fantomsmerter. Den som skal opereres bør få en smertefri periode på 3-4 dager før inngrepet i form av epidural og perifer bedøvelse for å redusere og minimimere forekomst av fantomsmerter. Traumatiske amputasjoner og akutte smertetilfeller ved ulykker skal hurtigst mulig behandles med morfin eller andre opiater både for å redusere smerter og forekomst av fantomsmerter.

Det kan være en fordel å skille de akutte kirurgiske inngrep fra de mer planlagte, som også i større grad kan ta hensyn til tilpasning av protesehylse.

Kan fantomsmerter behandles?

Det er ikke slik at det finnes én behandling av fantomsmerter som virker i alle tilfeller. Det en finner lindrende hjelper nødvendigvis ikke nestemann. Noen har utbytte av fysioterapi, TNS, akupunktur, avspenning og/eller hypnose. Enkelte har god erfaring med å bruke fantomsmertedempende liner under protesebruk og/eller fantomsmertedempende stumpsokk uten protese om natten eller om man ikke bruker protese. Andre trenger smertelindrende midler som skrives ut av lege. Neurontin, Tegretol og Rivotrill blant de mest brukte, men noen har såpass sterke og intense fantomsmerter at man må ta i bruk de sterkeste smertestillende medisiner som finnes.

Hvor kan du få hjelp?

Ikke brenn inne med store smerter. Er du plaget av fantomsmerter bør du be fastlegen din henvise deg til en smerteklinikk for en spesialistkonsultasjon.

Eller kontakt Momentum på tlf 40 00 43 60 eller info@momentum.nu og vi henviser deg så du får den hjelpen du trenger. Alternativt kan du stille spørsmål du har på Momentums side på Facebook og få råd der. Du kan også kontakte oss hvis du er fagperson eller pårørende til en som har fantomsmerter. Vi står til disposisjon.

Les mer om fantomsmerter

• Forskning.no – Sterke beskrivelser av fantomsmerter
• UiT.no – Fantomsmerter forsvant med speil
• Forskning.no – Fantomsmerter er kommet for å bli